Vintertid = Hillsong konferanse

Vi skriver 12. juli 2010, og har nettopp passert ettårsdagen for vårt opphold her i Australia. Utrolig å tenke på at det allerede er et helt år siden vi forlot trygge, gode Norge. Og ikke fritt for at vi lengter litt hjem. Men vi har det bra alle sammen.
Det er vinter her i Sydney, noe som betyr kalde dager, spesielt morgen og kveld. Det kjipe med den australske vinteren er at det er nesten like kaldt inne som ute. På grunn av ingen isolasjon i husene her er det nærmest umulig å få varmet opp også. Men en 15-20 telys hver kveld hjelper litt. Men på gode dager kommer temperaturen likevel opp mot 20 grader, og kalde nordmenn kan krype ut av huset og tine litt i sola.
Juli her på Hillsong betyr EN ting; Den store, årlige Hillsong konferansen. 5.-9. juli gikk den av stabelen på Acer Arena, som er en del av det store OL anlegget her i Sydney. ca 21.000 deltagere, og 4500 frivillige gjorde uka til en uforglemmelig opplevelse. Har du ikke opplevd noe slikt tidligere, vil jeg på det varmeste anbefale en tur. Stemningen var elektrisk, og arenaen var full av smilende mennesker som var samlet for å prise Gud, og for å få en ny åpenbaring av Han.
Både Tore og jeg var med som frivillige, mens ungene deltok på barnekonferansen som går parallelt. Da lørdag morgen kom, var vi alle fryktelig slitne, men alle sammen enige om at det hadde vært en fantastisk uke.
Om et par uker er vi i gang med vårt andre år på college her nede. Det skal bli spennende og utfordrende å ta et steg videre både i kunnskap og ansvar. Jeg skal ta over ansvaret for college delen av koret i kirka søndags morgen. Det blir nok både spennende og utfordrende. Og Tore skal fortsette sitt Master studie, og starter arbeidet med masteroppgaven.
Vi ønsker dere alle en fortsatt god sommer!
Vi blir forresten veldig glade om dere sender oss en melding en gang i blant og forteller litt om livet der hjemme.
Store, varme klemmer til dere alle!

Vel overstått påske....

Hei igjen.

Da har vi feiret påske i Australia også. Og tenk, påskeharen fant oss, enda til vi ikke lenger var på Hommersåk!
Påskeaften var vi i svømmehallen i noen timer på formiddagen, og på vei hjem steg forventningene voldsomt i bilen, da ungene begynte å diskutere hvor vidt de trodde påskeharen ville komme til Australia med påskeegget deresi år. Straks bilen var på plass i garasjen, løp de inn i huset og startet letinga. Jeg trenger vel ikke å si at stemningen var kjempe høy da to velfylte påskeegg ble oppdaget på mamma og pappas soverom!
Jeg tror sjelden norske marsipanegg har vært så satt pris på. Sjekk bildene under.
Ellers har vi nå hatt besøk av Besta og Farfar siden 1. april. Vi storkoser oss med familie i huset. Ungene har hatt skoleferie de siste to ukene, så Besta og Farfar har hatt frie tøyler til å skjemme dem bort etter beste evne. Etter min mening, har de klart oppgaven med glans! Uttallige turer til shoppingsenteret, og tur med Farfar til city der de var i Akvariet, Wildlife senteret og på det maritime museet har stått på programmet så langt. I tillegg har vi vært i kirka, på tur i parken, og slappet av her hjemme. I morgen er planen for Tore, Farfar og ungene å ta toget opp til Blkue Mountains. Det blir nok en super avslutning på skoleferien for denne gang.
Ellers har Tore og Ståle vært ute og spilt golf ved flere anledninger. Begge har kommet hjem med trette ben, såre rygger, men et stooort smil som nesten har gått rundt. Innsatsen er det i alle fall ikke noe å si på.
Benjamin har spart til langt hår i det siste, men her nylig kom han og spurte om vi kunne klippe han. Vi var veldig fornøyd, men fant fort ut at det var en betingelse knyttet til spørsmålet. Han ville nemlig bare klippes om han kunne få hanekam med farge. Ikke spør meg hvor han hadde fått den ideen fra, men kanskje man skal si "som far så sønn"?
Uansett; han ble klippet, og fikk seg hanekam med farge....... sjekk ut selv.

Ja, ja..... jeg hører dere nok. Det var jammen på tide! - Og jeg er helt enig. Jeg kan nesten ikke tro at det allerede er nesten fire måneder siden jeg fikk oppdatert bloggen vår. På mange måter føles det neste som om det var i går, og alikevel er det så lenge siden. Vi kan vel i alle fall bekrefte at tida flyr når en trives og har det bra.
Siden sist har vi feiret jul i 35 graders varme, noe som absolutt går helt greit, særlig så lenge pinnekjøttet er på plass! Vi hadde en veldig trivelig juleaften med nesten alt det en vanlig norsk jul inneholder. Det eneste som manglet var flere familiemedlemmer. Men de kom den 29. desember, så da var liksom det dekket også.
Så altså 29. desember landet Mor-Lotte, Far-Jan, Dadda-Trine og Mamma-Anne her i Sydney. Og Lundene var på plass på flyplassen i god tid for å plukke opp slitne nordmenn som hadde vært på reisefot i over 30 timer. Gjensynsgleden var enorm, og de nytilkomne fant seg fort til rette i sommervarmen her nede. I løpet av det nesten fire uker lange besøket rakk vi å oppleve en rekke av Sydney og omegns severdigheter. Vi besøkte Blue Mountains, hadde en koselig kjøretur til Southern Highland der vi blant annet så Fitzroy falls og Kiama. I tillegg besøkte vi strender, Futherdale wildlifepark, og bodde på hotell i city fem dager for å få med oss mest mulig av byens turistattraksjoner. Etter fire uker var vi egentlig ganske mettet, og det var helt greit å begynne på skolen igjen.
Både ungene og meg selv (Lone) begynte på skolen igjen i slutten av januar, og etter en lang ferie var det godt å få litt rutiner igjen. Begge ungene begynte i nye klasser med ny lærer, og de var selfølgelig spente. Heldigvis har alt gått bra, og begge to har funnet seg godt til rette i sine klasser. For Benjamin går det mye bedre dette semesteret. Engelsken hans har blitt kjempe god, og nå forstår han stort sett alt som blir sagt i klasserommet. Han lærer nye bokstaver hver uke, og kommer fornøyd hjem og forteller om forskjellen på "curly c" og "kicking k" som har samme lyd. (Stolt mamma!)
Tore startet skolen igjen 1. mars. Han har flyttet fra Bachelor programmet på Hills campus til et Master program ved et college som heter Alphacruisis ca en time fra hvor vi bor. Han har fått lagt opp undervisningen sin slik dette semesteret at han bare skal ned på skolen en dag i uka. resten er egenstudier + en uke intensive. Så langt trives han veldig godt, og synes fagene er spennende.
Jeg var så heldig å få være hjemom gamlelandet en kjapp tur i februar, da Vibeke og Daniel giftet seg. Da fikk jeg anledning til å møte mangen av dere, og det satte jeg kjempe stor pris på. Det er ikke før en ser hva en ikke lenger har at en savner det. Så jeg savner dere alle. Men heldigvis kommer vi jo hjem igjen om en stund.....
Her på Hillsong har vi nettopp, for en liten uke siden, avsluttet to runder med "Colour your world". For de av dere som ikke vet hva det er, så kan jeg gi en liten oppdatering: Colour your world er Hillsongs årlige kvinnekonfernase som samler mellom 15-20.000 kvinner fra ulike land. Jeg var med som frivillig på begge kongeransene, men fikk likevel sjansen til å sitte inne på mange av samlingene. Det var en kjempe opplevelse! Gjeste talere var Holly Wagner, Priscilla Shirer og Dr Robi Sonderegger, talere og undervisere i verdensklasse! Det var virkelig utfordrende undervisning, og flott å se så mange kvinners liv påvirket og forandret.
Nå er det allerede straks klar for påsken. Ukene flyr avgårde her, så det er nesten litt vanskelig å følge med. Men i løpet av påsken skal vi ha et par dager fri. Det er deilig å stoppe opp litt, og bruke tid på å tenke over alt en har. Vi er så utrolig privilegerte som får lov til å være her, lære så mye spennende og treffe så mange flotte mennesker. Det er fantastisk å tenke på at vi har en Gud som elsker oss, og deg, så høyt, at han var villig til å offre sin egen sønn for å kunne ha et personlig forhold til deg og meg! Jeg synes den tanken er både vakker og overveldende. Sett deg tilbake, lukk øynene og hør Gud hviske i øret ditt hvor høyt han elsker deg. "Jeg elsker deg! Du er vakker og perfekt i mine øyne, for jeg skapte deg akkurat slik". La deg bli overveldet, og vit at det er ingenting i verden Gud ønsker mer enn å få være din venn!...............

Juletreet er pyntet, så nå kan julen komme!

I dag var siste skoledag før sommerferien for ungene. Den dagen tror jeg de begge har lengtet etter en stund. De våknet begge relativt tidlig, og var mer enn klar til å få det overstådt. Sekkene var allerede pakket med ekstra god lunsj og julekort og julegaver til klassekamerater.
Noe av det viktigste med denne dagen var nemlig at jeg hadde lovet at de skulle få pynte juletreet. Litt tidlig i forhold til hva vi pleide å gjøre i Norge..... Men her i Australia er det normalt å pynte treet allerede til 1. desember, som en del av det å pynte huset sitt til jul. Så både Benjamin og Synne har i grunnen vært klar til å få treet på plass en stund.

For første gang i historien har vi plastikk tre. Jeg må nok innrømme at jeg har gruet litt for når sannhetens øyeblikk ble virkelighet, og treet var skrudd sammen. Jeg har ikke akkurat verdens beste innstilling til plastikk trær. Men heldigvis var det ikke så ille som jeg hadde fryktet. Jeg må faktisk innrømme at, bortsett fra at det er mye mindre og smalere enn det vi pleier å ha hjemme på Hommersåk, så var det slettes ikke så verst!
Sjekk på bildet og døm selv!

Når vi først var i gang med pynting, ble ungene bitt av basillen, og pyntet i vei på rommet sitt. Til og med Dadda sitt rom ble pyntet med juleduk. Så nå er vi klare for jula. Julemarsipanen er også ferdig laget. Da vi skulle lage den for et par dager siden, måtte vi sette på air condition i huset for å få det kaldt nok til å klare å lage figurer. Ellers klisset marsipanen bare. Men med litt jukse kulde går det meste! Til slutt ble det så kaldt at Tore krøp under teppet for å lese litt. Nesten som hjemme.....

Surfing, sjømannskirke og Aussie-jul

Heisann alle sammen.
Nå er det jammne lenge siden sist jeg tok meg sammen og delte litt fra vårt eventyr her i Aussie-land. Vi skriver nå den 13. desember. Jeg sitter i sofaen min i kortbukse og t-skjorte, nyter litt julekaker, lytter til "Min jul" av Maria Aredondo og prøver alt jeg kan å få litt julestemning. Litt vanskelig å få til i 2o graders varme, men, men.
Jul blir det uansett. Det hjelper litt på juestemninga at det ligger 4 kilo pinnekjøtt i kjøleskapet og venter på oss. Tusen takk til snille nordmenn som var villige til å ta det med i kofferten til oss!

Siden sist jeg blogget har det skjedd masse. Tore og jeg har nå hatt ferie fra colleget i to uker allerede, og ungene har bare tre dager igjen på skolen før sommerferien. De gleder seg begge veldig til late dager i sola. Vi har installert svømmebasseng i hagen, så vi kan kjøle ned topplokket når det går varmt :O). Ungene storkoser seg, og bader stort sett flere timer om dagen. Vi har allerede hatt temperaturer over 35 grader ved flere anledninger, og da er det VELDIG godt med litt vann. To dager i slutten av november var faktisk temperaturen over 40. Det var ikke kjekt! Da var det nesten uutholdelig å være ute, og ungene ble holdt inne hele dagen på skolen på grunn av heten.

For et par uker siden besøkte vi den Norske Sjømannskirka på Manley. De serverte norsk grøt, og vaffler med norsk syltetøy. Det var himmelsk, og vi spiste som om vi ikke hadde sett mat på flere dager. Vi fikk også låne oss et surfebrett, så både Tore og ungene fikk prøvd seg
i bølgene. Sjømannskirka her i Sydney har nettopp fått ny prest. Hun heter Åse og er vikar frem til juni. En utrolig hyggelig og behagelig dame, som virkelig fikk oss til å føle oss hjemme. Vi koste oss skikkelig i kirka, og bestemte oss for å dra tilbake til julegudstjenesten på juleaften.

Som allerede nevnt, er det litt rart med jul og sommer. Julepynt er også et kapittel for seg. Her nede pynter man mest utenpå huset sitt, og ikke fullt så mye inne. Jeg må nok innrømme at jeg savner julepynten fra Norge. Ikke minst adventsstjernen! Men vi har da prøvdå tilpasse oss som best vi kan, og har pyntet trampolinen vår, og en busk i hagen med blinkende, farga lys :O) Ungene, og da spesielt Benjamin, er veldig fornøyd med det! Vi har lovet ungene at når de får ferie, skal vi ta en biltur rundt i området en kveld etter at det har blitt mørkt, for å kikke på alle de flotte, julepynta husene.

Før jeg stopper for denne gang, må jeg nevne at Tores fot begynner å bli skikkelig bra igjen. Han har faktisk hatt sin første joggetur. Ankelen er jo fortsatt litt stiv, og stega blir ikke like lange og gode som med den friske foten, så han refererer gjerne til løpinga si som dragracing. Men vi er begge takknemlige for at foten er bedre, og med noen flere joggeturer i løpet av jula, blir det vel fotball igjen også, og ikke så alt for lenge.

Vel, vi vil ønske dere alle en velsigna og fredfull julehøytid. Må Guds fred og glede få fylle hjertene deres, og sette sitt preg på julefeiringa :O)

Juleklemmer fra Lundene

Kenguruer, bamsemoms og andre kosedyr

Siste dagen i skoelferien bestemte vi oss for å ta en tur til Featherdal wildlife park. Det er en liten dyrepark i Blacktown, Sydney, med massevis av australske dyr. Vi reiste sammen med en annen familie fra Norge som er på besøk her for noen uker. Det første som møtte oss da vi kom inn i parken, var søte små kenguruer som vi kunne både mate og klappe på. De var utrolig søte, så det tok en stund før vi kom oss videre innover i parken for å se på resten av dyra.

I tillegg til ulike kenguruer fikk vi sett både koalaer, emuer, dingoer (Benjamin var ivrig her), tasmansk djevel, echidna pingviner + + og en million fugler. Det utrolig kule, og muligens noe skremmende, er at alle dissa dyra faktisk lever fritt i Australia! Vi så og så, helt til øynene var store og trøtte, og føttene såre etter all gåinga. Alt i alt en super dag, og absolutt en park å anbefale dersom dere kommer til Sydney.

kosetur til stranda

Det har nettopp vært semester break her i Australia, og vi har hatt noen deilige fridager sammen. En av dagene bestemte vi oss for å ta en tur til en av strendene her i Sydney. Så vi pakket oss i bilen med passem ngde mat, drikke og kart og dro avgårde.
Kjøreturen tok like i overkant av en time. Denne byen er nemlig full av lyskryss, og er man skikkelig uheldig, kan kjøretiden bli nær fordoblet. Men denne turen var altså ikke så verst....

Vi kom til en strand som heter Dee Why Beach. Nydelig!

Vi koste oss i flere timer. Tore og jeg med leste, mens ungene badet til de ble blå. De storkoste seg i bølgene, og var nesten ikke til å hale på land igjen. Mens vi satt på stranda og filosoferte litt over livet, gikk det plutselig opp for oss at: "Vi er ikke på ferie, dette er hjemme!"
Vi er så velsignet!

Sjekk ut bilder fra turen.