onsdag 21. juli 2010

Fiji - et lite stykke paradis






Om du trenger en time out, eller bare har lyst på litt fred og ro; da er Club Fiji Resort stedet.
Vi har lenge snakket om å reise rundt litt og se noe annet enn Sydney, og da det nærmet seg vinterferie her i Sydney, gikk diskusjonen livlig i heimen. Skulle vi reise på roadtrip til Brisbane, og kanskje ta en tur ut på Fraser Island, eller skulle vi prøve å finne noe varmere, og kanskje mer eksotisk? Vi diskuterte for og imot, leste kart og sjekket internett, og til slutt ble vi enige om at en ""syden-tur" ville gjøre godt. Vi fant billige biletter, og et tilsynelatende ok hotell og bestilte turen dagen før konferansen startet. To dager senere var vi alle lykkelige over at vi hadde valgt varmen, da Tore hadde et uhell i bilkøen, og kræsjet.

Tirsdag 13. juli satte vi kursen mot Fiji, alle spente på hva som ventet oss. Hvordan ville været være, hvordan var hotellet....? Etter ca 4 timer flytur (standard sydenreise), ble vi møtt av en smilende Khan som fortalte at han var sjåføren vår og skulle ta oss med til hotellet. Etter en kort ventetid på flyplassen bar det avgårde på humpete, delvis asfalterte, delvis grusveier/strand til et lite hotell som skulle vise seg å være et lite stykke paradis.

Vi ble tatt imot av smilende mennesker som straks lærte oss Fiji-hilsen: Bula!
Vi ble inlosjert i våre to Bure (små hytter med stråtak), og etter en kjapp middag i restauranten, hoppet vi til køys.

Neste morgen gikk vi på oppdagelsesferd. Like nedenfor hotellet lå stranda, og de 26 små hyttene som utgjorde hotellet lå omringet av kokkospalmer og andre eksotiske planter. Mellom noen av de høyeste palmene hang det hengekøyer der man kunne ta seg en blund, eller bare ligge og betrakte den vakre utsikten. Hotellets personale var alle sammen smilende og veldig hjelpsomme, vi var raskt på fornavn med flere av dem, og følte oss som hjemme.

Fordi det var lavsesong, var det ikke så mange gjester på hotellet, og ungene hadde derfor stort sett svømmebassenget helt for seg selv. De koste seg, og badet i timesvis omgangen.

Et par av dagene, reiste vi på dagstur til et par av småøyene. Øyene vi beskte het South Sea Island og Mala Mala. Sistnevnte var en 7 mål, absolutt stunning øy. Øya var privat, og det var kun en liten båtlast med turister, mellom 20-30 stykker, som fikk komme dit daglig. Vi snorklet, badet, gikk på oppdagelsestur rundt øya (noe som ikke tok mer enn ti minutter), spiste og koste oss hele dagen.

Jeg har aldri snorklet før, og med min vannskrekk anså jeg det ikke som særlig sannsynlig at det skulle skje heller. Men da jeg fikk sjansen, tenkte jeg at det var for dumt å ikke prøve. Da jeg bare sluttet å hyperventilere i det lange røret (også kalt snorkel) var det egentlig ganske kjekt og spennende å padle rundt i vannet og glo på små og litt større fisk i alle regnbuens farger. Vi så hele familien Nemo og alle vennene hans, og Tore og Trine så også et par små haier.

Vel, Adam og Eva fikk ikke være evig i paradis, og etter syv dager, var vår tid over, og vi satte kursen hjemover mot Sydney ogjen. Men vi hadde 7 uforglemmelige dager som alle var enige om var noe av det flotteste og beste vi hadde opplevd noen sinde..... Absolutt å anbefale!

Flere bilder følger en annen dag! :O)

mandag 12. juli 2010

Vintertid = Hillsong konferanse




Vi skriver 12. juli 2010, og har nettopp passert ettårsdagen for vårt opphold her i Australia. Utrolig å tenke på at det allerede er et helt år siden vi forlot trygge, gode Norge. Og ikke fritt for at vi lengter litt hjem. Men vi har det bra alle sammen.
Det er vinter her i Sydney, noe som betyr kalde dager, spesielt morgen og kveld. Det kjipe med den australske vinteren er at det er nesten like kaldt inne som ute. På grunn av ingen isolasjon i husene her er det nærmest umulig å få varmet opp også. Men en 15-20 telys hver kveld hjelper litt. Men på gode dager kommer temperaturen likevel opp mot 20 grader, og kalde nordmenn kan krype ut av huset og tine litt i sola.
Juli her på Hillsong betyr EN ting; Den store, årlige Hillsong konferansen. 5.-9. juli gikk den av stabelen på Acer Arena, som er en del av det store OL anlegget her i Sydney. ca 21.000 deltagere, og 4500 frivillige gjorde uka til en uforglemmelig opplevelse. Har du ikke opplevd noe slikt tidligere, vil jeg på det varmeste anbefale en tur. Stemningen var elektrisk, og arenaen var full av smilende mennesker som var samlet for å prise Gud, og for å få en ny åpenbaring av Han.
Både Tore og jeg var med som frivillige, mens ungene deltok på barnekonferansen som går parallelt. Da lørdag morgen kom, var vi alle fryktelig slitne, men alle sammen enige om at det hadde vært en fantastisk uke.
Om et par uker er vi i gang med vårt andre år på college her nede. Det skal bli spennende og utfordrende å ta et steg videre både i kunnskap og ansvar. Jeg skal ta over ansvaret for college delen av koret i kirka søndags morgen. Det blir nok både spennende og utfordrende. Og Tore skal fortsette sitt Master studie, og starter arbeidet med masteroppgaven.
Vi ønsker dere alle en fortsatt god sommer!
Vi blir forresten veldig glade om dere sender oss en melding en gang i blant og forteller litt om livet der hjemme.
Store, varme klemmer til dere alle!