Juletreet er pyntet, så nå kan julen komme!

I dag var siste skoledag før sommerferien for ungene. Den dagen tror jeg de begge har lengtet etter en stund. De våknet begge relativt tidlig, og var mer enn klar til å få det overstådt. Sekkene var allerede pakket med ekstra god lunsj og julekort og julegaver til klassekamerater.
Noe av det viktigste med denne dagen var nemlig at jeg hadde lovet at de skulle få pynte juletreet. Litt tidlig i forhold til hva vi pleide å gjøre i Norge..... Men her i Australia er det normalt å pynte treet allerede til 1. desember, som en del av det å pynte huset sitt til jul. Så både Benjamin og Synne har i grunnen vært klar til å få treet på plass en stund.

For første gang i historien har vi plastikk tre. Jeg må nok innrømme at jeg har gruet litt for når sannhetens øyeblikk ble virkelighet, og treet var skrudd sammen. Jeg har ikke akkurat verdens beste innstilling til plastikk trær. Men heldigvis var det ikke så ille som jeg hadde fryktet. Jeg må faktisk innrømme at, bortsett fra at det er mye mindre og smalere enn det vi pleier å ha hjemme på Hommersåk, så var det slettes ikke så verst!
Sjekk på bildet og døm selv!

Når vi først var i gang med pynting, ble ungene bitt av basillen, og pyntet i vei på rommet sitt. Til og med Dadda sitt rom ble pyntet med juleduk. Så nå er vi klare for jula. Julemarsipanen er også ferdig laget. Da vi skulle lage den for et par dager siden, måtte vi sette på air condition i huset for å få det kaldt nok til å klare å lage figurer. Ellers klisset marsipanen bare. Men med litt jukse kulde går det meste! Til slutt ble det så kaldt at Tore krøp under teppet for å lese litt. Nesten som hjemme.....

Surfing, sjømannskirke og Aussie-jul

Heisann alle sammen.
Nå er det jammne lenge siden sist jeg tok meg sammen og delte litt fra vårt eventyr her i Aussie-land. Vi skriver nå den 13. desember. Jeg sitter i sofaen min i kortbukse og t-skjorte, nyter litt julekaker, lytter til "Min jul" av Maria Aredondo og prøver alt jeg kan å få litt julestemning. Litt vanskelig å få til i 2o graders varme, men, men.
Jul blir det uansett. Det hjelper litt på juestemninga at det ligger 4 kilo pinnekjøtt i kjøleskapet og venter på oss. Tusen takk til snille nordmenn som var villige til å ta det med i kofferten til oss!

Siden sist jeg blogget har det skjedd masse. Tore og jeg har nå hatt ferie fra colleget i to uker allerede, og ungene har bare tre dager igjen på skolen før sommerferien. De gleder seg begge veldig til late dager i sola. Vi har installert svømmebasseng i hagen, så vi kan kjøle ned topplokket når det går varmt :O). Ungene storkoser seg, og bader stort sett flere timer om dagen. Vi har allerede hatt temperaturer over 35 grader ved flere anledninger, og da er det VELDIG godt med litt vann. To dager i slutten av november var faktisk temperaturen over 40. Det var ikke kjekt! Da var det nesten uutholdelig å være ute, og ungene ble holdt inne hele dagen på skolen på grunn av heten.

For et par uker siden besøkte vi den Norske Sjømannskirka på Manley. De serverte norsk grøt, og vaffler med norsk syltetøy. Det var himmelsk, og vi spiste som om vi ikke hadde sett mat på flere dager. Vi fikk også låne oss et surfebrett, så både Tore og ungene fikk prøvd seg
i bølgene. Sjømannskirka her i Sydney har nettopp fått ny prest. Hun heter Åse og er vikar frem til juni. En utrolig hyggelig og behagelig dame, som virkelig fikk oss til å føle oss hjemme. Vi koste oss skikkelig i kirka, og bestemte oss for å dra tilbake til julegudstjenesten på juleaften.

Som allerede nevnt, er det litt rart med jul og sommer. Julepynt er også et kapittel for seg. Her nede pynter man mest utenpå huset sitt, og ikke fullt så mye inne. Jeg må nok innrømme at jeg savner julepynten fra Norge. Ikke minst adventsstjernen! Men vi har da prøvdå tilpasse oss som best vi kan, og har pyntet trampolinen vår, og en busk i hagen med blinkende, farga lys :O) Ungene, og da spesielt Benjamin, er veldig fornøyd med det! Vi har lovet ungene at når de får ferie, skal vi ta en biltur rundt i området en kveld etter at det har blitt mørkt, for å kikke på alle de flotte, julepynta husene.

Før jeg stopper for denne gang, må jeg nevne at Tores fot begynner å bli skikkelig bra igjen. Han har faktisk hatt sin første joggetur. Ankelen er jo fortsatt litt stiv, og stega blir ikke like lange og gode som med den friske foten, så han refererer gjerne til løpinga si som dragracing. Men vi er begge takknemlige for at foten er bedre, og med noen flere joggeturer i løpet av jula, blir det vel fotball igjen også, og ikke så alt for lenge.

Vel, vi vil ønske dere alle en velsigna og fredfull julehøytid. Må Guds fred og glede få fylle hjertene deres, og sette sitt preg på julefeiringa :O)

Juleklemmer fra Lundene

Kenguruer, bamsemoms og andre kosedyr

Siste dagen i skoelferien bestemte vi oss for å ta en tur til Featherdal wildlife park. Det er en liten dyrepark i Blacktown, Sydney, med massevis av australske dyr. Vi reiste sammen med en annen familie fra Norge som er på besøk her for noen uker. Det første som møtte oss da vi kom inn i parken, var søte små kenguruer som vi kunne både mate og klappe på. De var utrolig søte, så det tok en stund før vi kom oss videre innover i parken for å se på resten av dyra.

I tillegg til ulike kenguruer fikk vi sett både koalaer, emuer, dingoer (Benjamin var ivrig her), tasmansk djevel, echidna pingviner + + og en million fugler. Det utrolig kule, og muligens noe skremmende, er at alle dissa dyra faktisk lever fritt i Australia! Vi så og så, helt til øynene var store og trøtte, og føttene såre etter all gåinga. Alt i alt en super dag, og absolutt en park å anbefale dersom dere kommer til Sydney.

kosetur til stranda

Det har nettopp vært semester break her i Australia, og vi har hatt noen deilige fridager sammen. En av dagene bestemte vi oss for å ta en tur til en av strendene her i Sydney. Så vi pakket oss i bilen med passem ngde mat, drikke og kart og dro avgårde.
Kjøreturen tok like i overkant av en time. Denne byen er nemlig full av lyskryss, og er man skikkelig uheldig, kan kjøretiden bli nær fordoblet. Men denne turen var altså ikke så verst....

Vi kom til en strand som heter Dee Why Beach. Nydelig!

Vi koste oss i flere timer. Tore og jeg med leste, mens ungene badet til de ble blå. De storkoste seg i bølgene, og var nesten ikke til å hale på land igjen. Mens vi satt på stranda og filosoferte litt over livet, gikk det plutselig opp for oss at: "Vi er ikke på ferie, dette er hjemme!"
Vi er så velsignet!

Sjekk ut bilder fra turen.

En vakker vårdag i september

Da var våren på plass i Sydney! Denne helgen har det vært fantastisk vær her, med temperaturer rundt 30 grader. Deilig, og varmt!
Faktisk måtte i ty til aircondition for å holde ut å være innom hus i dag.
I går var vi en tur på Rouse Hill Town Senter. Der er det et koselig torg med fontener. Benjamin og jeg hadde avtalt på forhånd at han kunne få lov til å "vasse", men ikke bli våt på tøyet.
Etter fem minutter begynte shortsen å bli litt våt, og etter 15 minutter var gutten dryppende våt fra topp til tå. Men veldig lykkelig!
Se selv:

Synnes bursdag

Da er det bekreftet, vi begynner å dra på åra :O)
Vi har nå nemligen en ti-åring i hus. Synne har gledet seg i ukesvis til å fylle ti år, og få feire sammen med de nye klassevenninnene. Lørdag, 5. september var den store dagen. Hun våknet grytidlig, sammen med Benjamin, og var stjerneklar for gaver. Vi hadde vært ute og handlet for de fleste der hjemme. Men noen pakker hadde også dukket opp i posten i ukene før, og Synne var tydelig spent på å se hva de inneholdt.
Linn Kristin hadde sendt bursdagsgave, sammen med et lass norsk snop. Tanta Bakki og onkel Daniel hadde også sendt en gave, og noe var kommet fra Sauda......


For å gjøre en lang historie kort: Gavene ble åpnet i tur og orden, og smilet bare vokste i takt med haugen av åpnede gaver.
Benjamin fikk også et par gaver, han ble jo fem og et halvt, og stor gutt! Gavene hans falt også i smak.
Tradisjonelt sett, har Tore og jeg delt arbeidet med selskapet mellom oss på følgende måte: Jeg baker, pynter, rydder og vasker (før og etter), mens han kjører showet med gjestene. Men denne gange gikk det ikke helt slik. Tore har siden han kom hit, vært ivrig deltaker på fotballtreningene til Hillsong Men. Torsdag gikk det galt, og han tråkka skikkelig over. Da han lørdags morgen fortsatt hadde veldig vondt, og foten fremdeles var dobbelt så stor som den andre, ble vi enige om at det kanskje var lurt å oppsøke lege. En kamerat av oss hjalp til, og kjørte Tore til det næreste sykehuset, hvor han fikk tatt røntken. Heldigvis var ingenting brukket. Men han ble gipset nesten opp til kneet, og skal utredes videre av spesialist fordi de tror at et par sener muligens har røket. I verste fall blir det operasjon. Nå

humper han rundt på et par latterlig svære krykker, og ser ut som om han har vært i krigen :O)
Klokka ett kom seks jenter fra Synnes klasse, og det var fullt hus og stormende jubel i gode to timer. Jentene var utrolig hyggelige og veloppdragne. Og sjelden har jeg vel opplevd så mange jenter samlet på et sted uten å høre et eneste vondt ord om noen eller noe. En fantastisk gjeng, Synne er virkelig velsignet som har havnet i klasse med så mange flotte jenter.

Selv om hun har fått flere gode venninner på skolen, var hun litt bekymret for hva vi skulle gjøre med det tradisjonelle familieselskapet. Så søndag trommet vi sammen en hyggelig gjeng fra kirka. Da kom både "tante" Stine, "onkel" Asle, "onkel" Andreas, Deborah og Gordon. Vi koste oss med nystekt pizza med norsk piffi, og hjemmebakt "hvit kake".

Synne sender en stor TUSEN TAKK til dere alle sammen for alle de flotte gavene hun fikk!