Skolestart

I dag var vi en liten tur "hjemom". Det føltes i alle fall sånn i det øyeblikket vi tok steget innenfor dørene på IKEA :O) Både Tore og jeg hadde en følelse av å vandre rundt i en viss bygning på Forus, eneste forskjellen var at prisene var oppgitt i $. Vi traff til og med ei norsk dame i butikken, og det viste seg at hun også var en del av Hillsong Church. Ganske kult!
Vel, vi var altså på IKEA for å handle inn litt basic småting til vårt første eget hjem her i Australia. I morgen, lørdag, er den store dagen. Da flytter vi inn i 16 Martens Cct, i Kellyville. Vi gleder oss kjempemasse. Det skal bli godt å ikke lenger bo i kofferter. Vi fikk melding om at vi skulle få leie huset for ca en uke siden, og siden da har vi opplevd en fantastisk velsignelse gjennom flere ulike folk fra kirka som har gitt oss diverse ting og møbler til huset. Det eneste vi har treng å kjøpe så langt er en vaskemasin og ei seng, i tillegg til diverse smånips. Gud er god, alltid!

Ellers har den siste uka vært full av skole for oss alle fire. Tore begynte sin intensiv-uke mandag, og hadde da forelesninger mandag-torsdag fra klokka 09.00-17.00, nede i sentrum. Jeg har også hatt intensiv denne uka, men bare tre dager. Men det aller mest spennende var skolestart for våre to fantastiske engler, Synne og Benjamin. Tirsdag 28. juli startet de i kindi og 4. klasse på Beaumont Hills public school. De har blitt tatt imot på en fantastisk måte av både rektor, lærere og elever. Skoledagen er litt annerledes her enn hjemme i Norge. Den største forskjellen er at alle elevene må gå i skoleuniform. Benjamin og Synne synes det var litt rart til å begynne med, men jeg tror allerede de begynner å bli skikkelig stolte av uniformene sine. Skoledagen starter klokka 08.55 og varer til 02.55 for alle elevene, så det er lange dager for en liten tass som aldri har prøvd skole før. Benjamin har vært heldig og fått en egen lærer som hjelper han nå i begynnelsen til han kommer gosdt i gang med rutiner og språk. Første dagen da jeg forlot han, så han litt forkommen ut, men allerede etter fire dager, ser både vi som foreldre, og lærerne stor fremgang.

Synne stortrives på skolen. Hun har allerede fått flere venninner, og hun klarer seg så godt med språket at hun følger mesteparten av undervisningen sammen med klassen. Hun er kjempe ivrig, og legger seg tidlig hver kveld, for da blir det fortere morgen, og hun kan komme tilbake på skolen.
Vi er utrolig takknemlig for at skolestarten har gått så fantastisk for oss alle fire, og takker for alle dere som husker på oss der hjemme :O)

Første uka unnagjort

Da var det allerede en uke siden vi, spente som småunger, landet her i Sydney. Turen ned gikk over all forventning. Vi hadde en super dag sammen med tantene i London - Tusen takk Vibeke og Trine - dere er fantastiske og vi er såååå glad i dere! Det var hardt å si hadet bra til dere. Men heldigvis regner vi med å se dere igjen snart.
Fra London gikk turen videre mot Sydney via Dubai. I Dubai hadde vi akkurat tid til å strekke litt på bena og skaffe oss litt frokost, før vi tok fatt på den lengste og siste delen av reisen - 13 timer flytur - til Sydney. Takket være litt hjelp i pilleform, sov begge ungene godt på denne turen, og den tiden de var våkne gikk med til spising og filmtitting :O)
Vi landet i Sydney tidlig lørdag morgen (Sydney-tid). Etter ca 45 minutter i taxi fikk vi en fantastisk varm velkomst av Asle og Stine som vi nå bor hos, og et vennepar av dem, Kaj Arne og Maria som var på vei hjem igjen til Norge etter et år på College. Vi ble ønsket velkommen, servert pannekaker, pratet med osv. osv. Alt for å holde oss våkne så lenge som mulig. Men klokka åtte lørdag kveld gav vi etter for trangen til å sove alle fire, og krøp til sengs. Deretter var det ingen tegn til liv hos Lundene før tretten timer senere.
Søndag formiddag hadde vi vårt første møte med Hillsong. Det var spennende og litt skummelt på samme tid. Ungene ble plassert rett inn i sine grupper, og for Synne fungerer dette ganske godt. Hun forstår en del, selv om hun ikke klarer å si så mye enda. Men for Benjamin var dette litt skummelt, og han hang mer eller mindre fast på meg eller Tore. Nå har vi fått en avtale med et par noske som jobber i barnearbeidet. De skal hjelpe oss litt med Benjamin, slik at han ikke gjemmer seg bak oss. Det virker til at Andreas allerede har fått en høy stjerne hos Benjamin.

Ellers har uka gått med til å skaffe seg australsk telefonnummer, bankkonto, og starte husjakt. Sistnevnte er et kapittel for seg her nede. Det er ikke bare å dra ut og se på et hus som man liker og så ønske å leie det. Nei da, her må man søke om å leie hus...... Fylle ut stort skjema, levere kopi av en haug med papirer og så kanskje....... Puh!
Men vi har lagt alt i Guds hender og regner med at Han som har ført oss så langt vil sørge for resten også. Vi gjør i alle fall vår del, bare i dag har vi sett på åtte hus.

For øyeblikket har vi Stine og Asles leilighet helt for oss selv. De reiste hjem til Norge på ferie, og lånte oss både leilighet og bil. Så nå kjører både Tore og jeg på feil side av veien. Heldigvis uten uhell så langt :O)
Stine og Asle har vært en fantastisk velsignelse for oss. De har åpnet hjemmet sitt og gitt oss alt vi trenger! Vi er virkelig velsignet og så takknemlige! Tusen takk!

Det er nå ca en uke igjen til vi starter på skolen. Fortsatt er det en del ting som skal ordnes. Vi ber om at vi skal få oss en plass å bo, og at vi dermed kan få bestemt hvilken skole ungene skal gå på. Vi ber også om at vi skal finne en passende bil.

Vi håper at dere alle har det bra. Sender våre beste hilsner til der alle!
Lone, Tore og ungene

Husløse og på vei til Australia

Nå er det allerede ei uke siden vi overlot huset vårt på Hommersåk til en hyggelig familie fra Polen. De skal leie det mens vi er i Australia :O)
Det er en litt rar følelse å være husløs, og vi har ertet ungene litt og sagt at teknisk sett er de for øyeblikket "hjemløse". Heldigvis har vi massevis av gos familie og venner som har gitt oss husly.

Da vi forlot Hommersåk forrige mandag, reiste vi direkte til Sauda, der vi var fem dager sammen med Tores familie. Etter et par døgn med ekstra søvn og hvile, begnte vi å komme til hektene igjen.
Tore tok oss med til sitt "barndoms rike", på vandring i Svandalselva. Det var en både vakker og spennende opplevelse for både liten og stor. Bare se selv........