Juletreet er pyntet, så nå kan julen komme!

I dag var siste skoledag før sommerferien for ungene. Den dagen tror jeg de begge har lengtet etter en stund. De våknet begge relativt tidlig, og var mer enn klar til å få det overstådt. Sekkene var allerede pakket med ekstra god lunsj og julekort og julegaver til klassekamerater.
Noe av det viktigste med denne dagen var nemlig at jeg hadde lovet at de skulle få pynte juletreet. Litt tidlig i forhold til hva vi pleide å gjøre i Norge..... Men her i Australia er det normalt å pynte treet allerede til 1. desember, som en del av det å pynte huset sitt til jul. Så både Benjamin og Synne har i grunnen vært klar til å få treet på plass en stund.

For første gang i historien har vi plastikk tre. Jeg må nok innrømme at jeg har gruet litt for når sannhetens øyeblikk ble virkelighet, og treet var skrudd sammen. Jeg har ikke akkurat verdens beste innstilling til plastikk trær. Men heldigvis var det ikke så ille som jeg hadde fryktet. Jeg må faktisk innrømme at, bortsett fra at det er mye mindre og smalere enn det vi pleier å ha hjemme på Hommersåk, så var det slettes ikke så verst!
Sjekk på bildet og døm selv!

Når vi først var i gang med pynting, ble ungene bitt av basillen, og pyntet i vei på rommet sitt. Til og med Dadda sitt rom ble pyntet med juleduk. Så nå er vi klare for jula. Julemarsipanen er også ferdig laget. Da vi skulle lage den for et par dager siden, måtte vi sette på air condition i huset for å få det kaldt nok til å klare å lage figurer. Ellers klisset marsipanen bare. Men med litt jukse kulde går det meste! Til slutt ble det så kaldt at Tore krøp under teppet for å lese litt. Nesten som hjemme.....

Surfing, sjømannskirke og Aussie-jul

Heisann alle sammen.
Nå er det jammne lenge siden sist jeg tok meg sammen og delte litt fra vårt eventyr her i Aussie-land. Vi skriver nå den 13. desember. Jeg sitter i sofaen min i kortbukse og t-skjorte, nyter litt julekaker, lytter til "Min jul" av Maria Aredondo og prøver alt jeg kan å få litt julestemning. Litt vanskelig å få til i 2o graders varme, men, men.
Jul blir det uansett. Det hjelper litt på juestemninga at det ligger 4 kilo pinnekjøtt i kjøleskapet og venter på oss. Tusen takk til snille nordmenn som var villige til å ta det med i kofferten til oss!

Siden sist jeg blogget har det skjedd masse. Tore og jeg har nå hatt ferie fra colleget i to uker allerede, og ungene har bare tre dager igjen på skolen før sommerferien. De gleder seg begge veldig til late dager i sola. Vi har installert svømmebasseng i hagen, så vi kan kjøle ned topplokket når det går varmt :O). Ungene storkoser seg, og bader stort sett flere timer om dagen. Vi har allerede hatt temperaturer over 35 grader ved flere anledninger, og da er det VELDIG godt med litt vann. To dager i slutten av november var faktisk temperaturen over 40. Det var ikke kjekt! Da var det nesten uutholdelig å være ute, og ungene ble holdt inne hele dagen på skolen på grunn av heten.

For et par uker siden besøkte vi den Norske Sjømannskirka på Manley. De serverte norsk grøt, og vaffler med norsk syltetøy. Det var himmelsk, og vi spiste som om vi ikke hadde sett mat på flere dager. Vi fikk også låne oss et surfebrett, så både Tore og ungene fikk prøvd seg
i bølgene. Sjømannskirka her i Sydney har nettopp fått ny prest. Hun heter Åse og er vikar frem til juni. En utrolig hyggelig og behagelig dame, som virkelig fikk oss til å føle oss hjemme. Vi koste oss skikkelig i kirka, og bestemte oss for å dra tilbake til julegudstjenesten på juleaften.

Som allerede nevnt, er det litt rart med jul og sommer. Julepynt er også et kapittel for seg. Her nede pynter man mest utenpå huset sitt, og ikke fullt så mye inne. Jeg må nok innrømme at jeg savner julepynten fra Norge. Ikke minst adventsstjernen! Men vi har da prøvdå tilpasse oss som best vi kan, og har pyntet trampolinen vår, og en busk i hagen med blinkende, farga lys :O) Ungene, og da spesielt Benjamin, er veldig fornøyd med det! Vi har lovet ungene at når de får ferie, skal vi ta en biltur rundt i området en kveld etter at det har blitt mørkt, for å kikke på alle de flotte, julepynta husene.

Før jeg stopper for denne gang, må jeg nevne at Tores fot begynner å bli skikkelig bra igjen. Han har faktisk hatt sin første joggetur. Ankelen er jo fortsatt litt stiv, og stega blir ikke like lange og gode som med den friske foten, så han refererer gjerne til løpinga si som dragracing. Men vi er begge takknemlige for at foten er bedre, og med noen flere joggeturer i løpet av jula, blir det vel fotball igjen også, og ikke så alt for lenge.

Vel, vi vil ønske dere alle en velsigna og fredfull julehøytid. Må Guds fred og glede få fylle hjertene deres, og sette sitt preg på julefeiringa :O)

Juleklemmer fra Lundene