Oi, vil ikke en gang tenke paa hvor lenge siden det er siden jeg sist posted nyheter fra oss her Down under. Men her kommer en liten oppdatering.

Vi har hatt et travelt, men innholdsrikt og laererikt halvaar. Kort oppsummert ser det omtrent slik ut:

Baade Tore og jeg har hatt et rimelig travelt halvaar hva studier angaar. Mens ungene har hatt sitt aa se til med baade Australsk skole og Norsk tillegg paa internett. Benjamin started sitt foerste semester ved globalskoen i september. Han er ikke helt overbevist om at han liker aa gaa paa norsk skole i tillegg. Det blir litt i overkant mye lekser innimellom. Men han er veldig flink, og leser naa baade engelsk og norsk. (Stolt Mamma!)

Da ungene hadde semester break i oktober, dro vi en tur til Port Macquorie, ca fire timer nordover langs kysten fra Sydney. Det var et koselig lite sted. Vi reiste opp for aa hjelpe til paa NSW's aarlige pastor konferanse, mens ungene fikk delta paa barneopplegget. Vi koste oss alle sammen, men det var intense dager med mye tjening.

I loepet av ferien var vi ogsaa en tur i akvariet og wildlife senteret. Vi har kjoept aarskort til begge stedene, og benytter enhver anledning til aa reise innom. Det er alltid koselig aa se paa krokodiller, hai og andre merksnodige australske dyr.

For ca et halvt aar siden started vi en familie connect gruppe. Vi er naa ca 7 familier i gruppa, alle sammen med barn. Saa det er alltid livlig og mye lyd naar vi moetes hver andre fredag. I begynnelsen av oktober drog vi med connect gruppa opp i Blue Mountains for aa besoeke Jenolan Caves. Jenolan Caves er en samling dryppstensgrotter hvor det gaar flere guidet turer hver dag. Vi var inne og saa Lucas cave, nydelig! Det var en veldig vellykket tur!

I slutten av oktober ble huset som vi bodde i solgt, og vi fikk 30 dager paa aa finne oss noe annet. Vi var rundt aa saa paa en del forskjellige hus, og fikk napp allerede etter to uker, saa 13. november flyttet vi inn i nytt hus i Stanhope Gardens. Huset er omtrent samme stoerrelse som det vi hadde. Men med et soverom ekstra. Det har vaert en kjempefordel med tanke paa Tores studier. Naa har vi inredet et eget kontor til han, og han kan faa jobbe uforstyrret for resten av familien. Svoemmebassenget er paa plass i hagen, saa ungene kan faa seg en deilig avkjoelende dukkert etter skoletid. Det nye huset ligger ikke naer hovedveien slik det andre gjorde, saa her er det faktisk nesten like rolig som vi var vandt med fra Hommersaak, noe vi absolutt nyter!

Julen tikker stadig naermere, og julepynten popper fram over alt her. Det er, som i fjor, vanskelig aa faa skikkelig julestemning paa grunn av sommervaeret. Men i skrivende stund regner det faktisk, og er kjoelig nok til aa sitte under et teppe, saa med Carolas juleplate over stereoen, hjelper det litt.

Ungene har bare to uker igjen paa skolen foer det er sommerferie, og da venter vi storinnrykk fra Norge. Lotte og Jan (Lones foreldre) kommer nedover et par uker foer jul, og like over jul kommer Hege og Kjartan med ungene. Vi gleder oss masse til aa treffe familie of venner igjen. Foer vi vet ordet av det er det vel oss som staar paa flyplassen paa vei hjem til gamlelandet.

Oensker alle en fantastisk og fredfull foerjulstid!

Fiji - et lite stykke paradis

Om du trenger en time out, eller bare har lyst på litt fred og ro; da er Club Fiji Resort stedet.
Vi har lenge snakket om å reise rundt litt og se noe annet enn Sydney, og da det nærmet seg vinterferie her i Sydney, gikk diskusjonen livlig i heimen. Skulle vi reise på roadtrip til Brisbane, og kanskje ta en tur ut på Fraser Island, eller skulle vi prøve å finne noe varmere, og kanskje mer eksotisk? Vi diskuterte for og imot, leste kart og sjekket internett, og til slutt ble vi enige om at en ""syden-tur" ville gjøre godt. Vi fant billige biletter, og et tilsynelatende ok hotell og bestilte turen dagen før konferansen startet. To dager senere var vi alle lykkelige over at vi hadde valgt varmen, da Tore hadde et uhell i bilkøen, og kræsjet.

Tirsdag 13. juli satte vi kursen mot Fiji, alle spente på hva som ventet oss. Hvordan ville været være, hvordan var hotellet....? Etter ca 4 timer flytur (standard sydenreise), ble vi møtt av en smilende Khan som fortalte at han var sjåføren vår og skulle ta oss med til hotellet. Etter en kort ventetid på flyplassen bar det avgårde på humpete, delvis asfalterte, delvis grusveier/strand til et lite hotell som skulle vise seg å være et lite stykke paradis.

Vi ble tatt imot av smilende mennesker som straks lærte oss Fiji-hilsen: Bula!
Vi ble inlosjert i våre to Bure (små hytter med stråtak), og etter en kjapp middag i restauranten, hoppet vi til køys.

Neste morgen gikk vi på oppdagelsesferd. Like nedenfor hotellet lå stranda, og de 26 små hyttene som utgjorde hotellet lå omringet av kokkospalmer og andre eksotiske planter. Mellom noen av de høyeste palmene hang det hengekøyer der man kunne ta seg en blund, eller bare ligge og betrakte den vakre utsikten. Hotellets personale var alle sammen smilende og veldig hjelpsomme, vi var raskt på fornavn med flere av dem, og følte oss som hjemme.

Fordi det var lavsesong, var det ikke så mange gjester på hotellet, og ungene hadde derfor stort sett svømmebassenget helt for seg selv. De koste seg, og badet i timesvis omgangen.

Et par av dagene, reiste vi på dagstur til et par av småøyene. Øyene vi beskte het South Sea Island og Mala Mala. Sistnevnte var en 7 mål, absolutt stunning øy. Øya var privat, og det var kun en liten båtlast med turister, mellom 20-30 stykker, som fikk komme dit daglig. Vi snorklet, badet, gikk på oppdagelsestur rundt øya (noe som ikke tok mer enn ti minutter), spiste og koste oss hele dagen.

Jeg har aldri snorklet før, og med min vannskrekk anså jeg det ikke som særlig sannsynlig at det skulle skje heller. Men da jeg fikk sjansen, tenkte jeg at det var for dumt å ikke prøve. Da jeg bare sluttet å hyperventilere i det lange røret (også kalt snorkel) var det egentlig ganske kjekt og spennende å padle rundt i vannet og glo på små og litt større fisk i alle regnbuens farger. Vi så hele familien Nemo og alle vennene hans, og Tore og Trine så også et par små haier.

Vel, Adam og Eva fikk ikke være evig i paradis, og etter syv dager, var vår tid over, og vi satte kursen hjemover mot Sydney ogjen. Men vi hadde 7 uforglemmelige dager som alle var enige om var noe av det flotteste og beste vi hadde opplevd noen sinde..... Absolutt å anbefale!

Flere bilder følger en annen dag! :O)