En vakker vårdag i september

Da var våren på plass i Sydney! Denne helgen har det vært fantastisk vær her, med temperaturer rundt 30 grader. Deilig, og varmt!
Faktisk måtte i ty til aircondition for å holde ut å være innom hus i dag.
I går var vi en tur på Rouse Hill Town Senter. Der er det et koselig torg med fontener. Benjamin og jeg hadde avtalt på forhånd at han kunne få lov til å "vasse", men ikke bli våt på tøyet.
Etter fem minutter begynte shortsen å bli litt våt, og etter 15 minutter var gutten dryppende våt fra topp til tå. Men veldig lykkelig!
Se selv:

Synnes bursdag

Da er det bekreftet, vi begynner å dra på åra :O)
Vi har nå nemligen en ti-åring i hus. Synne har gledet seg i ukesvis til å fylle ti år, og få feire sammen med de nye klassevenninnene. Lørdag, 5. september var den store dagen. Hun våknet grytidlig, sammen med Benjamin, og var stjerneklar for gaver. Vi hadde vært ute og handlet for de fleste der hjemme. Men noen pakker hadde også dukket opp i posten i ukene før, og Synne var tydelig spent på å se hva de inneholdt.
Linn Kristin hadde sendt bursdagsgave, sammen med et lass norsk snop. Tanta Bakki og onkel Daniel hadde også sendt en gave, og noe var kommet fra Sauda......


For å gjøre en lang historie kort: Gavene ble åpnet i tur og orden, og smilet bare vokste i takt med haugen av åpnede gaver.
Benjamin fikk også et par gaver, han ble jo fem og et halvt, og stor gutt! Gavene hans falt også i smak.
Tradisjonelt sett, har Tore og jeg delt arbeidet med selskapet mellom oss på følgende måte: Jeg baker, pynter, rydder og vasker (før og etter), mens han kjører showet med gjestene. Men denne gange gikk det ikke helt slik. Tore har siden han kom hit, vært ivrig deltaker på fotballtreningene til Hillsong Men. Torsdag gikk det galt, og han tråkka skikkelig over. Da han lørdags morgen fortsatt hadde veldig vondt, og foten fremdeles var dobbelt så stor som den andre, ble vi enige om at det kanskje var lurt å oppsøke lege. En kamerat av oss hjalp til, og kjørte Tore til det næreste sykehuset, hvor han fikk tatt røntken. Heldigvis var ingenting brukket. Men han ble gipset nesten opp til kneet, og skal utredes videre av spesialist fordi de tror at et par sener muligens har røket. I verste fall blir det operasjon. Nå

humper han rundt på et par latterlig svære krykker, og ser ut som om han har vært i krigen :O)
Klokka ett kom seks jenter fra Synnes klasse, og det var fullt hus og stormende jubel i gode to timer. Jentene var utrolig hyggelige og veloppdragne. Og sjelden har jeg vel opplevd så mange jenter samlet på et sted uten å høre et eneste vondt ord om noen eller noe. En fantastisk gjeng, Synne er virkelig velsignet som har havnet i klasse med så mange flotte jenter.

Selv om hun har fått flere gode venninner på skolen, var hun litt bekymret for hva vi skulle gjøre med det tradisjonelle familieselskapet. Så søndag trommet vi sammen en hyggelig gjeng fra kirka. Da kom både "tante" Stine, "onkel" Asle, "onkel" Andreas, Deborah og Gordon. Vi koste oss med nystekt pizza med norsk piffi, og hjemmebakt "hvit kake".

Synne sender en stor TUSEN TAKK til dere alle sammen for alle de flotte gavene hun fikk!

Huset vårt

Da var det allerede over en måned siden forrige gang jeg blogget. Tempoet er høyt og tida flyr avgårde. 1. august flyttet vi inn i et hus i Kellyville, ca 7 km fra colleget og 2 km fra ungenes skole. Huset er et et-plans hus med fire soverom, to bad, kjøkken og to stuer, i tillegg til vaskerom og dobbel garasje. Plenty med plass, med andre ord. Det har vært godt for oss alle fire å komme på plass i eget hjem. Ungene har fått hvert sitt rom, som etterhvert er fint innredet med det mest nødvendige (les leker).
Vi har vært utrolig velsignet i hele flytteprosessen. Folk har stilt opp og hjulpet til som best de kan. Så og si alle møbler, inkludert kjøleskap har vi fått gratis av folk i kirka som ikke trengte det lenger selv. Fantastisk! Til og med en TV og DVD-spiller har vi fått :O)
God is good all the time, and all the time God is good! Det har vi jammen fått oppleve at stemmer.



Tore og jeg er godt i gang med skolen og har allerede hatt flere skriftlige innleveringer. Det er ganske spennende å skulle levere skriftlige arbeider på høyskolenivå på engelsk. Vi er spente på tilbakemeldingene. Men regner med at det går greit :O)
Jeg er rimelig innvolvert i arbeid i kirka gjennom studiene. Jeg synger i lovsangskoret tre gudstjenester i uka, i tillegg til at jeg jobber fire timer i resurssenteret (Hillsongs egen bokhandel) hver uke. Det blir ganske travelt når det kommer på toppen av all undervisningen, og jeg i tillegg skal prøve å følge opp unger, og holde hus. Jammen godt å være to da!
Siden Tore er degree-student, er han ikke nødt til å engasjere seg på samme måte, men han ønsker å bli en del av Power house, som er ungdomsarbeidet her for aldersgruppen 18-25 år. De har faste møter hver onsdags kveld. Så jeg regner med at i løpet av en måneds tid er han godt i gang her.
Vi har også funnet oss godt tilrette i en connect gruppe. Lederne for gruppa er et ungt engelsk par med to små barn. Eldste mann er en gutt ca på alder med Benjamin. De leker utrolig godt sammen.
Vi er nå ca en uke inne i september, og det er vår i lufta her nede. Det betyr litt mer regn (les ti minutter en gang i blant :O) Og høyere temperaturer. Når det er sol, noe det som regel er, ligger temperaturene gjerne mellom 18-28 grader på dagtid. Det er ikke lenger så kaldt om kvelden og natta heller, så da slipper vi ullundertøy og dobble tepper og dyner. Vi gleder oss til å oppleve våren og sommeren her i Sydney.
Håper dere alle har det godt der hjemme. Send gjerne en mail og hold oss oppdatert på livet der hjemme. Mailadressene våre er lone.lundeATgmail.com eller tore.lundeATgmail.com
Håper å høre fra dere.
Be blessed!

Lundene :O)

Skolestart

I dag var vi en liten tur "hjemom". Det føltes i alle fall sånn i det øyeblikket vi tok steget innenfor dørene på IKEA :O) Både Tore og jeg hadde en følelse av å vandre rundt i en viss bygning på Forus, eneste forskjellen var at prisene var oppgitt i $. Vi traff til og med ei norsk dame i butikken, og det viste seg at hun også var en del av Hillsong Church. Ganske kult!
Vel, vi var altså på IKEA for å handle inn litt basic småting til vårt første eget hjem her i Australia. I morgen, lørdag, er den store dagen. Da flytter vi inn i 16 Martens Cct, i Kellyville. Vi gleder oss kjempemasse. Det skal bli godt å ikke lenger bo i kofferter. Vi fikk melding om at vi skulle få leie huset for ca en uke siden, og siden da har vi opplevd en fantastisk velsignelse gjennom flere ulike folk fra kirka som har gitt oss diverse ting og møbler til huset. Det eneste vi har treng å kjøpe så langt er en vaskemasin og ei seng, i tillegg til diverse smånips. Gud er god, alltid!

Ellers har den siste uka vært full av skole for oss alle fire. Tore begynte sin intensiv-uke mandag, og hadde da forelesninger mandag-torsdag fra klokka 09.00-17.00, nede i sentrum. Jeg har også hatt intensiv denne uka, men bare tre dager. Men det aller mest spennende var skolestart for våre to fantastiske engler, Synne og Benjamin. Tirsdag 28. juli startet de i kindi og 4. klasse på Beaumont Hills public school. De har blitt tatt imot på en fantastisk måte av både rektor, lærere og elever. Skoledagen er litt annerledes her enn hjemme i Norge. Den største forskjellen er at alle elevene må gå i skoleuniform. Benjamin og Synne synes det var litt rart til å begynne med, men jeg tror allerede de begynner å bli skikkelig stolte av uniformene sine. Skoledagen starter klokka 08.55 og varer til 02.55 for alle elevene, så det er lange dager for en liten tass som aldri har prøvd skole før. Benjamin har vært heldig og fått en egen lærer som hjelper han nå i begynnelsen til han kommer gosdt i gang med rutiner og språk. Første dagen da jeg forlot han, så han litt forkommen ut, men allerede etter fire dager, ser både vi som foreldre, og lærerne stor fremgang.

Synne stortrives på skolen. Hun har allerede fått flere venninner, og hun klarer seg så godt med språket at hun følger mesteparten av undervisningen sammen med klassen. Hun er kjempe ivrig, og legger seg tidlig hver kveld, for da blir det fortere morgen, og hun kan komme tilbake på skolen.
Vi er utrolig takknemlig for at skolestarten har gått så fantastisk for oss alle fire, og takker for alle dere som husker på oss der hjemme :O)

Første uka unnagjort

Da var det allerede en uke siden vi, spente som småunger, landet her i Sydney. Turen ned gikk over all forventning. Vi hadde en super dag sammen med tantene i London - Tusen takk Vibeke og Trine - dere er fantastiske og vi er såååå glad i dere! Det var hardt å si hadet bra til dere. Men heldigvis regner vi med å se dere igjen snart.
Fra London gikk turen videre mot Sydney via Dubai. I Dubai hadde vi akkurat tid til å strekke litt på bena og skaffe oss litt frokost, før vi tok fatt på den lengste og siste delen av reisen - 13 timer flytur - til Sydney. Takket være litt hjelp i pilleform, sov begge ungene godt på denne turen, og den tiden de var våkne gikk med til spising og filmtitting :O)
Vi landet i Sydney tidlig lørdag morgen (Sydney-tid). Etter ca 45 minutter i taxi fikk vi en fantastisk varm velkomst av Asle og Stine som vi nå bor hos, og et vennepar av dem, Kaj Arne og Maria som var på vei hjem igjen til Norge etter et år på College. Vi ble ønsket velkommen, servert pannekaker, pratet med osv. osv. Alt for å holde oss våkne så lenge som mulig. Men klokka åtte lørdag kveld gav vi etter for trangen til å sove alle fire, og krøp til sengs. Deretter var det ingen tegn til liv hos Lundene før tretten timer senere.
Søndag formiddag hadde vi vårt første møte med Hillsong. Det var spennende og litt skummelt på samme tid. Ungene ble plassert rett inn i sine grupper, og for Synne fungerer dette ganske godt. Hun forstår en del, selv om hun ikke klarer å si så mye enda. Men for Benjamin var dette litt skummelt, og han hang mer eller mindre fast på meg eller Tore. Nå har vi fått en avtale med et par noske som jobber i barnearbeidet. De skal hjelpe oss litt med Benjamin, slik at han ikke gjemmer seg bak oss. Det virker til at Andreas allerede har fått en høy stjerne hos Benjamin.

Ellers har uka gått med til å skaffe seg australsk telefonnummer, bankkonto, og starte husjakt. Sistnevnte er et kapittel for seg her nede. Det er ikke bare å dra ut og se på et hus som man liker og så ønske å leie det. Nei da, her må man søke om å leie hus...... Fylle ut stort skjema, levere kopi av en haug med papirer og så kanskje....... Puh!
Men vi har lagt alt i Guds hender og regner med at Han som har ført oss så langt vil sørge for resten også. Vi gjør i alle fall vår del, bare i dag har vi sett på åtte hus.

For øyeblikket har vi Stine og Asles leilighet helt for oss selv. De reiste hjem til Norge på ferie, og lånte oss både leilighet og bil. Så nå kjører både Tore og jeg på feil side av veien. Heldigvis uten uhell så langt :O)
Stine og Asle har vært en fantastisk velsignelse for oss. De har åpnet hjemmet sitt og gitt oss alt vi trenger! Vi er virkelig velsignet og så takknemlige! Tusen takk!

Det er nå ca en uke igjen til vi starter på skolen. Fortsatt er det en del ting som skal ordnes. Vi ber om at vi skal få oss en plass å bo, og at vi dermed kan få bestemt hvilken skole ungene skal gå på. Vi ber også om at vi skal finne en passende bil.

Vi håper at dere alle har det bra. Sender våre beste hilsner til der alle!
Lone, Tore og ungene

Husløse og på vei til Australia

Nå er det allerede ei uke siden vi overlot huset vårt på Hommersåk til en hyggelig familie fra Polen. De skal leie det mens vi er i Australia :O)
Det er en litt rar følelse å være husløs, og vi har ertet ungene litt og sagt at teknisk sett er de for øyeblikket "hjemløse". Heldigvis har vi massevis av gos familie og venner som har gitt oss husly.

Da vi forlot Hommersåk forrige mandag, reiste vi direkte til Sauda, der vi var fem dager sammen med Tores familie. Etter et par døgn med ekstra søvn og hvile, begnte vi å komme til hektene igjen.
Tore tok oss med til sitt "barndoms rike", på vandring i Svandalselva. Det var en både vakker og spennende opplevelse for både liten og stor. Bare se selv........